Erland Fjell

epost@erlandfjell.no

Tidl. pubisert i " Oppland Arb.blad." mai 2007
 

Mustads hemmelige maskin

En enkelt maskin la mye av grunnlaget for krokeventyret hos Mustad. Helt fram til disse dager har den vært en godt bevart hemmelighet. Selv på det interne bedriftsmuseet har den stått godt tildekket, med totalt fotoforbud. I fjor lettet Mustad på sløret.

 

Av Gjøvkfolk er det bare de ansatte på ”kroken” som har visst hvordan en helautomatisk krokmaskin ser ut. Før nå.

”Ikke en gang min kone skal slippe inn i maskinhallene!” Ordene er Hans Mustads og falt en gang på slutten av 1800-tallet. Hemmelighold av bedriftens virksomhet har vært en bærebjelke helt siden den gangen. At det var en klok og forutseende holdning har vel bedriftens resultater vist.

I smiene og de beskjedne industrilokalene ved Hunnselvas fossefall under Bruseveen gård, foregikk det en betydelig produksjon av særlig hesteskosøm, som var Mustads viktigste artikkel den gangen.

Alt fra starten av hadde Mustad en egen avdeling for nye maskiner. De laget man selv,. Det var et viktig industrielt miljø ved Brusveen. Totninger og vardøler har fra gammelt av syslet med metallhåndtverk. Det var ikke tilfeldig at noe av den aller første industrielle metallproduksjonen i Norge startet her. O. Mustad & Søn er et navn fra denne tiden, Rødfos Patronfabrikk et annet. Allt fra starten av hadde man i fabrikkene under Brusveen gård tilgang på den best tenkelige arbeidskraft.

En av disse var Mattias Topp. Han hadde syslet med metallhåndtverk siden guttedagene, og alt i konfirmasjonsalderen fartet han omkring i bygdene og reparerte klokker, samtidig som han laget Totenklokker selv. I 1863 ble han ansatt som modellsnekker ved Brusveen. Alt da hadde han flere oppfinnelser bak seg, kardemaskinen var en av dem. Snart var han i full gang med å konstruere maskiner for alle Mustads behov, slik som esker, skoplugg og hekter. Eskemaskinen ble også tatt i bruk på patronfabrikken ei drøy mil oppover elva, ved Rødfos - dagens Raufoss.

Mustad har åpnet seg mot omverdenen, her "Kroken" i mai 2005,, et utenkelig bilde tidligere, men nærmere enn dette var det ikke tillatt å fotografere.

I 1877 sto den første helautomatiske krokmaskinen ferdig. Mattias Topp satte først sammen en modell i tre og papp som kunne prøvekjøres, før delene ble laget i metall og vidunderet sto klart til bruk. Hemmeligholdelse var et av Mustads viktigste prinsipper fra starten av, og delene ble laget hos forkjellige klokkemakere omkring i bygdene før de ble satt sammen på fabrikken – også det i aller største hemmelighet.

Maskinen viste seg å gjøre jobben både hurtig og nøyaktig. Gamlesjefen Ole og den etter hvert mer kjente Hans Mustad bestemte at alt ved bedriften etter dette skulle foregå med den ytterste hemmeligholdelse.

Man ante nok at her hadde man fått fram noe som kunne bli en stor fordel ovenfor konkurrentene, som det fantes mange av. Taushetsløftene som ble avkrevd bedriftens ansatte var nesten ekstreme. Blant annet måtte man love å ikke noen gang å ta arbeid i en konkurrerende bedrift – aldri. Det kunne måle seg med det mest hemmelige av våpenindustri, selv i våre dager, om så i krigstid.

Hemmeligholdelsen gikk så langt, at det heller ikke skulle være kontakt mellom de forskjellige avdelingene. Folk som var knyttet til salg skulle ikke snakke med ansatte i produksjonen, kanskje fikk de høre noe om hvor mange kroker som kunne lages i minuttet, som var en viktig bedriftshemmelighet, og som de kunne komme til å røpe på sine reiser. Når de ansatte var invitert til selskaper på Brusveen gård, unngikk man å ha folk fra forskjellige avdelinger der samtidig. Når nye maskiner skulle lages gikk det aldri mer enn ett eksemplar av tegningene ut fra sjefens kontor, og den måtte formannen bære med seg overalt.

Selv målestokken kunne være laget for anledningen, med feil centimetermål som måtte omregnes etter riktig mal. Og mens de ansatte på verkstedet lagde delene, ble de satt sammen i et avstengt rom. Om ikke dette skulle være nok, når selgerne telegraferte hjem sine bestillinger, foregikk alt i koder, selv navnene på landene var kodet. Brasil var ”Layser”, England het ”Lan” og USA var ”Ikan”.

Men hverdagen en annen nå. Mustads maskiner er spredt rundt omkring i verden, og hemmeligholdelse har ikke lenger den samme nytten. Men da det skulle fotograferes fra den nye produksjonshallen, noe som var helt utenkelig bare for et år siden, måtte en høytidelig taushetsærklæring underskrives. Og formannen på ”kroken” gikk like høytidelig gjennom bildene og ønsket et par av dem slettet. Her hadde man nok vridd litt for hardt på zoomen.

Gjøvik by hadde blitt en attraksjon rikere om denne spennende historien hadde blitt stilt ut i mer enn et internt og lukket bedriftsmuseum.

Den lille, store hemmeligheten er fra 1877, men prinsippet for Mustads moderne krokkaskimer er det samme i dag. (foto: Mustad)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

© erland fjell 2009